Jan i varmen +

I dag er det 16 år siden jeg fikk hjerneinfarkt. Da var det en tur på ‘andre sida’ før jeg ble sendt tilbake – var ikke ferdig her.
Jeg tenker på alt som har skjedd i verden og livet mitt siden den gang. På dem som ikke er her lenger. Min datter er borte. Mine foreldre er borte. Mine svigerforeldre. Min svigerinne. Og de andre. Jeg tenker på alle de fine menneskene som på ulike vis har kommet inn i livet mitt, og fortsatt er der. Det blir en del tanker om hva vi alle styrer med i hverdagen, alle utfordringer vi har, hva vi drømmer om, og hva som er viktig. Menneskene, relasjonene, er viktig. Tror ikke det betyr mye hva vi gjør eller oppnår ellers.
Så lurer jeg på hva var det var jeg ikke var ferdig med? Og når blir jeg ferdig?

Måtte denne dagen være en god dag for alle, uten unødvendige smerter og lidelser.
Og måtte menneskene i dag finne fred, i seg selv, og med hverandre.

Studier har vist at rundt 60 prosent av oss som bor i det velstående Vesten er underernærte, noe som tyder på at de mangler vitale næringsstoffer. Og det er ikke så rart. Et gjennomsnittlig kosthold dominert av bearbeidet mat er fattig på næringsstoffer, og til og med den naturlige maten vi spiser dyrkes i jord som har blitt så intenst utnyttet at det knapt er noe igjen for planter å absorbere.

Vi trenger kosttilskudd. Vitamin- og mineraltilskudd hjelper til med å utfylle et kosthold fattig på næringsstoffer – men de anbefalte mengdene er utilstrekkelige for å lindre, og langt fra reversere, vanlige plager.

Jeg har samlet en oversikt over en del vanlige plager, og vitaminer og mineraler som kan hjelpe til med å lindre eller reversere dem. Doseringene er basert på SONA (Suggested Optimal Nutritional Allowance) som ble utviklet av den amerikanske legen Emanuel Cheraskin. På slutten er også en liste med SONA doseringer av de ulike vitaminer og mineraler.

Klikk her for å komme til oversikten

Jeg har skrevet litt om meditasjon og kontemplasjon, og forteller om en veldig enkel måte å roe sinnet og stresse ned på.

Når vi er stresset glemmer vi ofte det, og puster bare med toppen av lungene. Hvis du forestiller deg lungene som en pyramide, så er det vel ikke så rart at vi ikke får inn det vi skal bare ved å bruke toppen. Pust med magen! La magen ese ut og inn, la mellomgolvet gjøre jobben. Og når mellomgolvet beveger seg bedres blodsirkulasjonen i leveren (tenk deg leveren som en svamp). Og når leveren jobber spinner også milten i gang og genererer energi 😉

Dette er funnet på Facebook, med oppfordring om å dele det. Ikke ofte jeg gjør det, men dette gir jo grunn til ettertanke:

I en mors livmor ligger to babyer. Den ene spør den andre: “Tror du på et liv etter fødselen?” Den andre svarer: “Ja, selvfølgelig. Det må være noe etter fødselen. Kanskje vi er her for å forberede oss på hva vi skal bli senere.”

“Tøys,” sier den første. “Det er ikke noe liv etter fødselen. Hva slags liv skulle det være?” “Jeg vet ikke,” sier den andre “men det vil være mer lys enn her. Kanskje kan vi gå på bena våre og spise med munnen. Den første svarer “Det er absurd. Å gå er umulig. Og å spise med munnen? Latterlig! Navlestrengen gir oss næring og alt vi trenger. Men navlestrengen er så kort. Livet etter fødselen er logisk umulig.”

“Vel, jeg tror det må være noe”, insisterte den andre “og kanskje det er annerledes enn det er her. Kanskje trenger vi ikke denne fysiske navlestrengen lenger”. Den første svarer, “Nonsens. Og dessuten, hvis det finnes noe mer, hvorfor har ingen kommet tilbake derfra? Fødselen er slutten på livet og i etter-fødselen er det ingenting annet enn mørke og stillhet og glemsel. Den fører oss ingensteds”.

“Vel, jeg vet ikke,” sier den andre “men vi vil helt sikkert møte Mor, og hun vil ta vare på oss.” Den første svarte: “Mor? Tror du virkelig på Mor? Det er latterlig. Hvis Mor eksisterer, hvor er Hun nå?” Den andre sa: “Hun er overalt rundt oss. Vi er omsluttet av Henne. Vi er av Henne. Det er i Henne vi lever. Uten Henne hverken kunne eller ville denne verden eksistert”. Den første sa: “Vel, jeg kan ikke se Henne så det er bare logisk at Hun ikke eksisterer.”

Til dette svarte den andre: “Noen ganger, når du er i stillhet og fokuserer og virkelig lytter, kan du oppfatte Hennes nærvær og du kan høre Hennes kjærlig stemme som snakker til oss fra oven”.

En kan ikke tvinge fram forandringer i andres liv ved å mase om hva vi mener er rett. Å kritisere eller presse bryter bare ned den andre personens selvfølelse. Derimot kan vi forholde oss til andre med kjærlighet og medfølelse og bidra med ro og velvilje. Det kan stimulere til ekte forvandling, når det mennesket er klar til å ta spranget.

Jeg har lagt til en side om rent og livgivende vann der jeg fortløpende vil samle noe av den kunnskapen jeg har om rent vann og hvordan vi skal kunne få det til i hverdagen. Der vil du ogå finne linker til bakgrunnsstoff, forskning og produkter etter hvert.